Zanzibar

Marabou storken

Marabou storken er en aatseleter, og annsett som verdens styggeste fugl. Den er en av Afrikas "Ugly Five" sammen med blandt annet hyene.. Vi syntes den fortjente en post for seg selv:)

Cape Maclear, Malawi

Etter Livingstone forlot vi reisefoelget og dro videre alene til Lusaka, og derfra til Malawi. I Malawi var maalet aa komme seg til Malawi-sjoen, sa etter aa ha overnattet en natt i hovedstaden Lilongwe, praiet vi en taxi som tok oss den ca 3.5 timers kjoereturen til Cape Maclear, helt paa sydspissen av Malawi-sjoen.

Cape Maclear er en liten landsby med ca 15 tusen innbyggere som stort sett livnaerer seg paa fiske og turister. Vi var der i lavsesongen, som medfoerte at en stor mengde selgere flokket seg rundt oss hver gang vi gikk ut av porten til lodge-omraadet vaart.

Her tilbragte vi 4 sloeve dager med snorkling, tur gjennom landsbyen, pruting paa sovernirer, mating av fiskeoern og kortspill. Ganske digg egentlig, etter relativt tettpakket program paa var tur fra Windhoek til Livingstone med gruppa.

Lokale fiskere gaar gjennom garnet sitt paa de hjemmelagde kanoene sine

Overalt i landsbyen var det smaa barn som ville at vi skulle ta bilde. Da vi viste dem det etterpaa fikk de store oeyne.

Vi snorklet ved en oey hvor det var ekstremt mange ciclider i vannet. De kommer i alle farger. Veldig moro, til tross for at vi ble ganske brent!

Etter snorklingen tok guiden vaar oss med for aa mate de mange fiskeoernene som bor langs sjoen. Vi fikk noen fine bilder!

Utsikt over sjoen paa kveldstid ved stedet vi bodde paa.

Elefanter, loever og fossefall

Her kommer endelig en oppdatering av bloggen.

Vi har opplevd at det er svaert vanskelig aa oppdrive en paalitelig internettforbindelse paa dette kontinentet, og siden vi har vaert med paa arrangerte turer med program fra morgen til kveld stort sett hver dag, har det heller ikke staatt hoeyest paa prioriteringslista.

Her kommer noen bilder fra Livingstone i Zambia. Livingstone er der Victoria Falls ligger, og ogsaa senter for turisme i Zambia og Zimbabwe. Vi oppholdt oss paa Zambia siden av Victoria Falls, som er litt mer populaer enn Zimbabwe siden til tross for at Zimbabwe siden gir et bedre overblikk over fallene. Hovedgrunnen er nok at baade Zambia og Zimbabwe tar heftige summer i visum for aa slippe inn turister.

I loepet av vaare dager der red vi som tidligere nevnt paa elefanter, gikk tur med loever, og floey helikopter over fossefallene. 

Kristin og meg paa ryggen til Marula

Marula ville ha godteri, og vi fikk gleden av aa mate han

Vic Falls sett fra helikopteret!

Denne edderkoppen koste seg paa toppen av fallet.

Kristin og meg foran vaart nye kjeledyr, en 14 mnd gammel hunn-loeve

Kristin lufter "bikkja"

Windhoek - Livingstone - Lusaka

Vi moette gruppa vi skulle reise med 21.januar. Det var 13 stk. som hadde reist sammen fra Cape Town, og vi var 5 nye som joina turen i Windhoek. Vi spiste middag paa Joe's Beer House, kult sted med baade sebra, krokodille, kudu, oryx og springbok paa menyen.

Vaar 9 dager langer lange arrangerte tur gikk fra Windhoek i Nambia, gjennom Botswana, til Livingstone i Zambia.
I Ganzi i Botswana gikk vi en "bush walk" med en stamme som snakka klikke-spraak og gravde opp roetter for aa vise oss hva de brukte som forskjellige medisiner.
Fra Maun floey vi smaafly over Okavango-deltaet, turen varte omtrent en time og vi saa elefanter, giraffer, antiloper og flodhester. Vi ble ogsaa tatt med inn i deltaet med lokale kanoer hvor vi sov i 2 netter. Varmt!!
I Kasane fikk vi med oss et cruise paa Thebe River, inn i Chobe NP. Der saa vi krokodiller, MANGE flodhester, verdens styggeste fugl (ja, vi har bilder), kudu, waterbuck og et par boeffler.
Turens hoeydepunkt var Victoria Falls i Zambia. Vi tok en 15 minutters helikoptertur over fallene, dyrt men absolutt verdt pengene! I loepet av de 3 dagene vi var i Livingstone fikk vi ogsaa ridd paa elefanter og gaatt tur med loever. Bilder kommer etterhvert :)

Naa er vi i Luska paa en tettpakka internet-cafe og svetter. Planen var egentlig aa ta toget hit, men etter aa ha blitt advart flere ganger ble det buss istedetfor. Bussturen tok ca. 6 timer og var forholdsvis komfortabel. Den gikk faktisk paa minuttet fra Livingstone! Toget hadde visst tatt 14 timer..

Imorgen flyr vi til Malawi, hvor vi i en snau uke skal bade i solen og, kanskje, Lake Malawi. Vi har blitt anbefalt aa ikke bade der pga en parasitt som lever i vannet, men det er visst trygt i "aapen sjoe" med litt bevegelse i vannet.

Dyrene i Afrika

Gepard i Oudtshoorn, Soer-Afrika

Oegle langs veien ved Fish River Canyon, Namibia

Elefanter sett fra smaafly i Okavango-deltaet, Botswana

Giraffer i Okavango-deltaet, Botswana

Sebraer i Okavango-deltaet, Botswana

Elefant langs veien i Botswana

Kudu i Chobe NP, Botswana

Krokodille i Chobe NP, Botswana

Flodhester i Chobe NP, Botswana

Waterbuck i Chobe NP, Botswana

Boeffel i Chobe NP, Botswana

Lekne aper ved campsite i Maun, Botswana

Oudtshoorn, Ai-Ai's og grusvei

Fra Tsitsikamma dro vi til Oudtshoorn. Vi tok noen smaaveier for aa teste ut bilen litt. Moro aa kjoere paa grusvei, men litt skummelt. Det er som regel langt til neste by!






Oudtshoorn ser paa seg selv som strutsehovedstaden. Det er flere show-gaarder der hvor man kan faa omvisning og laere om struts. Dette var den eldste strutsen paa gaarden vi var paa, hun het Susie the Stripper og var 29 aar. Hun bodde sammen med Jack the Ripper. Strutsen kan bli 70 aar gammel og veie opptil 160 kg. Den kan loepe 80 km/t i 4 km.

Strutseegg er sterke, de taaler fint at man staar paa dem. De taaler visstnok over 100 kg liggende og over 200 kg staaende.

Det var ogsaa mulig aa ri paa struts. Kjetil var desverre for feit, derfor var det bare jeg som fikk gleden av aa proeve det (etter at jeg hadde signert en kontrakt hvor strutsegaarden fraskrev seg alt ansvar dersom strutsen skulle bli lite samarbeidsvillig:) Strutsen loep 2 runder i en liten innhegning, og jeg kom fra det med bare litt strutseblod paa shortsen!

I Oudtshoorn var vi ogsaa i en dyre/kattepark som de drev for aa samle inn penger til en gepard-stiftelse. Der fikk vi foerst omvisining, saa fikk de som ville mulighet til aa kose litt med kattene (dvs. gepard eller hvit tiger). Kjetil ville inn til de voksne gepardene mens jeg heller ville inn til de smaa. De var rolige og bedagelige (tydeligvis mette:)

Veien videre gikk over Schwartbergpasset, en fjellovergang med veldig smal og svingete grusvei. Det var utrolig fin utsikt fra toppen!

Vi kom etterhvert til Namibia. Denne gangen var det null problem ved grenseovergangen :) I Namibia ble vi oensket velkommen av en sandstorm med paafoelgende uvaer. Veldig spesielt vaeromslag fra straalende sol i Soer-Afrika.

Foerste stopp i Namibia var Ai-Ai's camping. Den ligger i bunnen av Fish River Canyon, som er verdens nest stoerste canyon etter Grand Canyon i USA. Veien ned dit var delvis vasket vekk pga. regnet. Vi kom oss lett ned med vaar Hilux :) Vi campet her 2 netter, det var litt for varmt for vaar smak men de hadde heldigvis et par varme kilder (Ai-Ai's) som holdt 65 grader som man kunne forfriske seg i :)

Den ene dagen hadde vi tenkt aa gaa en tur langs elva, men det var saa utrolig varmt at vi snudde ganske fort. Paa veien moette vi 3 karer som bar paa en diger malle de hadde fisket i elva.

Malla hadde de tydeligvis fisket i en liten grunn og grumsete kulp. Paa menyen paa campingplassen hadde de "fish of the day". Vi spiste ikke den :)

Fra Ai-Ai's kjoerte vi til et utkikspunkt over canyonen, lengst nord. Her kunne vi nyte flott utsikt og teste ut bilen paa veldig humpete og steinete vei.

Kjetil poserer foran NAMIBIA :)

Jeg har brukt kameraet flittig og knipsa mange bilder langs veien. Alle dyrene vi har sett tenkte vi aa legge ut bilder av i en egen post som forhaapentligvis kommer om ikke altfor lenge :)

Naa er vi i Windhoek og imorgen starter vaar foerste arrangerte tur. Turen avsluttes i Livingstone den 30. januar, vi kommer nok derfor ikke til aa lage noen ny bloggpost foer i begynnelsen av februar.

Cape Point & Garden Route

Det er visst ikke saa lett aa finne internettkafeer i Soer-Afrika, og de vi har funnet har vaert stengt. Derfor har det tatt litt tid foer neste bloggpost kom.

Men her kommer det endelig:)
Etter fire dager i Cape Town fikk vi leiebilen vaar paa den femte. Det var en skikkelig toeff 4-hjulstrekker med telt paa taket! Planen naa var aa kjoere rundt i Soer-Afrika og Namibia med denne helt til vi skulle levere den i Windhoek den 20. januar.

Vi fikk et lynkurs i 4x4 kjoering av mannen som overleverte oss bilen, og deretter satte vi kursen ut av Cape Town og soerover mot Cape Point.

Kristin poserer ved siden av vaar rooftop-tent toyota:) Ikke verdens sprekeste dieselmonster, men den hadde hvertfall aircondition og kjoeleskap baki. Det kom meget godt med!

Utsikten fra fyrtaarnet ved Cape Point. Dette er ikke Afrikas sydligste punkt eller der Atlanterhavet og det Indiske hav moetes slik mange tror, men det ligger naerme Cape Town og er derfor en naturlig turistmagnet. Hele omraadet er en nasjonalpark. Det blaaste mye, men det var veldig fint.

Her poserer vi foran skiltet som markerer det syd-vestligste punkt paa Afrikas kontinent (men altsaa ikke det sydligste..)

Her er vi paa Cape Aghulas, som faktisk ER Afrikas sydligste punkt. Her moetes det Indiske hav og Atlanterhavet. Siden vi skal reise fra Cape Town til Kairo fant vi at det var verdt aa kjoere den ganske gode biten ned til Cape Aghulas.

Etter Cape Point kjoerte vi nordoestover i retning Stellenbosch og vindistriktene der. Der var vi paa en privat guidet tur med Keith som viste oss rundt paa fire vingaarder hvor vi smakte paa i alt 25-30 forskjellige viner (Kristin mistet tellinga halveis) og hvor vi blandt annet drakk fra "The Wedding Cup" paa Warwick vingaard:)

Her har vi slaatt opp teltet for foerste natt (i telt, i Stellenbosch bodde vi paa et rom siden det ikke var saa mye camping der). Her er vi paa en campingplass i Mossel Bay, som regnes som starten paa "The Garden Route".

Etter aa ha overlevd foerste natt i telt (det var litt uvant, og ganske varmt), bestemte vi oss for aa proeve en natt til paa en campingplass lenger oest ved en liten by som het Sedgefield. Der var det ogsaa en nasjonalpark (eller hvertfall et vearnet naturomraade) langs en lang strand, og der tok vi oss en spasertur i heten og vinden. Ganske fint faktisk:)

Neste stopp paa ruta var Plettenberg Bay, som hadde en veldig fin strand og en liten lagune, eller sump vil noen kanskje hevde). Vi tilbrakte en natt paa et relativt daarlig hotell der, men stranda var upaaklagelig:)

Paa kvelden spiste vi middag paa en koselig liten plass hvor det var flere smaa restauranter/gatekjoekken, og live musikk ala en gammel hippi med gitar og et musikkanlegg som gjorde mesteparten av spillejobben. Det var faktisk veldig koselig:)

De siste to bildene her er fra Tsitsikamma National Park som var det oestligste punktet vi kom til foer vi snudde snuten nordvestover igjen. Naa er tiden vaar ute paa internettkafeen, men vi hadde noen kjempefine dager og en natt her hvor vi gikk turer langs "the Otter Trail" og "Suspension Bridge", saa paa solnedgangen over det Indiske Hav, saa seler som lekte med maten sin ute i sjoen og frekke apekatter som stjal mat fra naboteltet:) Det var alt vi rakk for denne gang.